Ting jeg hater ved jula.

Folk som går i nisseluer.

Julesanger. De har en tillagt "vakkerhet" over seg. Dvs at de på død og liv skal prøve å være vakre. Dette skjer med en så stor desperasjon at det endelige resultatet inneholder så stor andel "vakkerhet" at jeg føler en kvalm mettelse.

Julenissen. Jeg har ene og alene hatt den velsignelsen av å vist sannheten om dette fete, tilsynelatende altruistiske vesenet, og det er jeg stolr over!

Folk som faktisk bare bryr seg om andre ved juletider, men som gir faen ellers.

Advent i barne-TV. Hvor som regel den eneste aktiviteten er gode mennesker som frebrilsk skal redde julen fra trauste, slemme mennesker som hater julen (sånne som meg).

Olsenbandens julekalender. Som om Egon noen gang prioriterte jul som viktigere enn kapitalistisk vinning. Hallo? Hva har skjedd med verden?

Julescener. Noe enhver amerikansk tv-serie har med ved juletider. Dette er scener hvor alle familie feider viskes bort, alle triste følelser erstattes med gode og alle står sammen og ser på en eller annen symbolsk form for belysning. Nesten som jeg våger å påstå at disse scenene når opp på samme kvalmende nivå som julesanger.

Kirkelig aktivitet. Jesus er ikke født på juleaften en gang!

Radikale juleelskere.