Selvsagt har jeg tenkt til å basere mitt første blogginnlegg på å analysere hvorfor vi blogger. Jeg er neppe den første som starter mitt blogge-liv med å diskutere dette emnet. Eller, det er jo selvsagt dem som starter med å forklare hvorfor de begynner å blogge. Men dem bryr vi oss ikke om. Tror de fleste vet begrunnelsene før vi forteller dem: "En venn av meg anbefalte blogging, alle vennene mine blogger" osv. Og her kommer vi til en intresangt diskusjon, hvilket gjør at jeg hopper over den delen hvor jeg forteller hvorfor jeg blogger (som dere sannsynligvis har hørt en rekke ganger før), og tar for meg hvorfor folk blogger, hva i all verden er det godt for?

Blogging generelt har utvilsomt økt ytringfriheten, sammen med alle andre medieteknologiske fremskritt. Vi får skrive og publisere for alemenheten, akkurat det vi vil, når vi vil. Men på den annen side er ofte ikke "alemenheten" representert med andre enn bekjente når det kommer til blogging. Uansett hvor mange som leser innleggene våre, er dette en form for ytringfrihet. Å blogge er vår frihet til å si det vi mener. Det som vi innerst inne vil at folk skal vite om oss og våre tanker, mens som er for "teit" til å nevnes, kan vi legge ut om i det vide og det brede. Blogging er et perfekt sted for å fortelle om hva som er værst, "å bade i urin eller å spise kun sushi i en hel uke?"

Ytingfriheten er nok den mest åpenbare grunnen til at folk blogger. Andre grunner, som jeg finner intresange, er psykologiske grunner. Da tenker jeg på hva slags tilfredstillelse vi møter når vi blogger, hva drivkraften egentlig er og hvem vi egentlig blogger for. Blogger jeg for meg min egen del, eller for andres? Jeg mener det første alternativet primært sett er det mest riktige. Gjennom blogg får vi vist hvem vi er, hva vi tenker. I bunn og grunn får vi anskueliggjort vår identitet, både for oss selv og for andre. Med andre ord er det vår selvopptatthet som driver oss til å aktivt skrive blogg. Gjennom dette virkemiddelet kan vi vise oss som den vi ønsker å være. Alle ønsker føler en tilfredstillelse når man enter gjennom seg selv eller andre blir framstilt som den man ønsker å være. Dette er noe alle mennesker elsker, uten unntak. Da er blogging det perfekte virkemiddelet, fordi man kan nøye formidle den man vil være. De som virkelig brenner for blogging kan, etter å ha skrevet ferdig et innlegg, si "steike, jeg er smart og nå gjør jeg verden priviligert med mitt bidrag til den universelle verden av tanker". Den siste delen av forgje setning stemmer nesten aldri, men det er utrlig hvor tilfredstillende det er å tro at det slik.

Et annet viktig aspekter er den sosiologiske biten, alle de valgene vi treffer på bakgrunn av andre valg. Der hvor alle andre skriver blogg vil en selv til slutt rives med til å skrive blogg. Mennesker er som sauer, begynner en å gå, begynner alle å gå.

Oppsummert vil jeg si vi skriver blogg fordi vi elsker oss selv, vi vil vise hele verden hvor kule vi er. Vi er steike selvsentrerte og vi elsker det!