Elendig dag.

Hvis noen av dere har hatt dager som kan måle seg med denne dagen jeg skal berette om nå blir jeg bare sur! (Jeg har det værst! Uansett! Skjønner?)

Dette skjedde på torsdag da jeg skulle reise sørover og være en langhelg hos besteforeldrene mine i Tvedestrand:

For det første innebærer det å bo i utkanten i nord-Norge lange distanser. Dette betyr at jeg måtte stå opp 4.45 for å rekke bussen som går 6.15 på morgnen. Så dere kan tenke dere hvordan det er å så stå opp etter bare 4 timer med søvn. Øynene svir jo steike meg og ansiktet ser ut av en art som som ikke fortjener dagens lys!

Men ikke nok med dette. Jeg våkner opp og føler meg helt svimmel og grusom. Og selvsagt har det snødd mye i natt som gjør at jeg må drege kofferten helt til bussstoppet.

Men gled dere, historien blibare bedre. For nå kommer jeg til det punktet jeg vil kalle høydepunktet i denne berettningen. Min svimmelhet denne dagen ender med at jeg totalt kaster opp tre ganger! Hvorav en gang er på gulvet i bussen som jeg måtte vaske opp etterpå. Tenk dere for en hærlig situasjon!

Og når jeg etter fire timer i buss (uten søvn) setter meg ombord på fly, begynner stieke meg kjærringa som sitter bak meg å lakkere neglene sine rett før vi skal lande. Jeg ble jo nesten forgifta.

Og dagen siste ulempe er at jeg i Oslo selvsagt går meg bort. Dette hadde vanligvis ikke vært et problem, hadde det ikke vært for at pappa sitter å venter på meg og frebrilsk får angst fordi jeg ikke finner veien med første anledning. Det ende med at jeg løpte føttene av meg og fikk litt kjeft når jeg endelig fant frem.

Kan dere fortelle om en værre dag, så er dere god!