Unger, du kan ikke leve med dem og du kan ikke leve uten dem. Noen av oss hater dem, noen av oss elsker dem. Disse små rare menneskene er uansett en del av samfunnet og menneskeheten, enten du liker det eller ikke. For jeg er sikker på at det fins mennesker der ute som gjerne skulle sett alle små krepyl bli samblet i en kube hvor alle skrik, latter, sikkel og mas ble isolert bort fra vår eksistens og sendt ut i rettning av 13258686 milioner lysår en eller annen plass bort fra jorda. Til tross for at den siste setningen vitner noe i motsatt retning, så tilhører jeg faktisk den gruppen som rett og slett ikke kan unngå å like barn.
Men når det gjelder de som hater barn og som aldri vil ha dem, kom jeg på en intresang sak. Disse må jo ærlig talt være feilproduksjoner. Nå snakker jeg selvsagt fra et biologisk ståsted. Biologisk sett skulle ikke disse menneskene eksistert, siden de fleste dyreartene (inklusiv vår) har som interesse å videreføre genene våre. Men kanskje disse på den annen side spiller en viktig rolle i menneskearten. De er selvoppofrende og gir bort sitt "ønske til fordel for fellesskapet. Dersom alle ønsket å få barn ville jorden blitt overbefolket. Kanskje vi i og kineserne med få unger er mer biologisk rasjonelle likevel?
Så vi har "brenn alle barn"-tilhengerne på den ene siden. Men heeeeelt på den andre siden finner vi de som elsker å avle opp barn over alt på vår jord, de såkalte fødemaskinene av noen familier. Så for ikke så lenge siden en dokumentar. Og dette er alvorlig talt noe av det groveste jeg har sett! Dette var altså et ektepar fra Australia som hadde 5 unger, en på 2 år og firlinger på 1 år. Men ikke nok med det, kjærringa var neimen meg gravid med firlinger igjen! Så praksis vil dette si 9 unger under 3 år. 9 unger som skriker og hyler! Og foreldrene var selvsagt svært lykkelige. Ikke misforstå meg, jeg liker unger, men på et sånt nivå må jo seriøst hele huset lukte bæsj og lydnivået konstant være over 150 desebel! Med andre ser jeg ikke for meg selv med ammeflekker og 3 småunger.
Skal jeg snakke litt mer på det personlige plan, vil jeg ha unger en gang i tiden. Noen jeg kan ha i en liten konsentrasjonsleir av teori og kunnskap. Men jo da, jeg skal gi dem en klem i blant. En annen ting som gjør meg glad ved unger (annet enn å se deres kognitive utvikling) er den utrolige men samtidig enkle fantasien deres. Kan f.eks huske at jeg som liten trodde at hjertet mitt var en hjerteformet figur med armer og bein som drev og hamret med en hammer når forelrene mine sa at hjertet banker. Et annet eksempel er fetteren min. Alle andre barn ønsker å bli astronaut eller ballerina som liten, men fetteren min var ikke av det slaget. Han ville bli tannlege og neger når han ble stor. Hvor i all verden han fikk dette fra må gudene vite, moro er det iallefall. Ingenting kan slå god gammeldags barnetale!
En verden uten barn er som et rom uten farger, det blir rett og slett bare kjedelig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Prøv å jobbe med dei. Utrulig slitsomt, og heilt fantastisk^^
Skal se om eg får slengt innpå nokon kvåots ein dag:)
Barn er ein gantastisk ting så lenge ein kan levere dei fra seg:p
Ja, det må du! Elsker barnesitater!
Disse må jo ærlig talt være feilproduksjoner. Nå snakker jeg selvsagt fra et biologisk ståsted.
Det kan selvsagt diskuteres, men det ser i hvert fall ut, at det ikke er gener som er skyldt i det, men sosialisering. Altså er det ikke feilproduksjoner, men restavfall =)
Forresten kjenner jeg noen Au-pair jenter. Noen barn som de jobber med er mer glad i dem enn i foreldrene deres. Et interessant fenomen, litt trist kanskje.
Åpenbart! Dette var egentlig en spøk satt litt på spissen. Noen biologer har dog en tendens til å se på alt som av biologisk opprinnelse, og det er forøvrig riktig òg. Selve grunnlaget for sosialiseringen er jo at vi mennesker er sosiale dyr og har arveanlegg for sosialisering.
Vi har forøvrig også andre eksempler fra dyreverdnen hvor ved øktning av bestand som til fører til at bestenden ligger over bæregrensa, hvor faktisk et føertall av individer tar selvmord til fordel for resten av bestanden.
Men her vil jeg nødigtrekke noen konkret sammheng med mennesker. Vi er jo tross alt så uandelig mye mer komplekse. Noen ganger ser det ut til at vi er mer frigjort fra genene våre enn alle andre arter. Vi har f.eks hadde mange normer opp igjennom menneskenes historie som strider mot den biologiske rasjonalitet. Eksempelvis munker og nonner skal avholde seg fra sex resten av livet.
Noen biologer har dog en tendens til å se på alt som av biologisk opprinnelse
Ja, det kan stemme. Jeg er ikke noen biolog, men jeg synes likevel at det er lurt å dele menneskets egenskaper opp i to typer: genetisk (det som man er født med) og de evnene som man tilegner via sosialiseringen. Det kan sammenliknes med planter – det genetiske delen er sæd, men egenskaper til planten er bestemt av miljøet som den vokser i. Ved denne analogien er mennesket en blomst – så banalt - selvsagt avhenger det av hvilken type sæd det er =) Men jeg synes at det er bedre å sammenlikne et menneske med en hage med planter i(egenskaper), som er vokst fram på jorda (miljøet) av korn som er sådd (genetiske delen).
Vi er jo tross alt så uandelig mye mer komplekse. Noen ganger ser det ut til at vi er mer frigjort fra genene våre enn alle andre arter.
Det er på grunn at vi har masse egenskaper som vi egentlig ikke trenger til å overleve.
Selv Darwin var forbannet av det – det han skrev sist, at teorien hans passer ikke for mennesker, mens gjennomsnittvitenskapsmenn feiret den nye vitenskapsrevolusjonen. Problemet med evolusjonsteorien er at vi ikke hadde noen arter å konkurrere med foruten oss selv =)
Dette temaet må utviddes, men jeg har allerede skrevet veldig mye. Det var ikke meninga å spamme bloggen din =)
Slettes ikke, liker debatternde kommentarer!
Åpenbart er vi som vi er på grunnlag av både miljø pg arv. Men det som er intresangt er hvor mye genene våre har å si i forhold til andre dyrearter. Dette er dog umulig å finne svar på, vi kan jo aldri vite helt sikkert hvor mange prosent av oss som kommer fra genene våre. Det jeg vil si at det er miljøet som bestemmer hva vi skal lære, mens det er genene som setter grenser for hvor godt vi lærer.
Konkurranse innad i en art kan være vel så viktig som konkurranse mot andre arter. Innad i noen arter er konkurransen vessentlig større enn artens konurranse med andre arter.
Det jeg vil si at det er miljøet som bestemmer hva vi skal lære, mens det er genene som setter grenser for hvor godt vi lærer.
Jeg tror at det er helt motsatt =)
Genene bestemmer hva vi kan lære, mens det er miljøet som setter grenser. Ifølge hagemodellen i hvert fall =)
La meg bruke et eksempel. To barn med ulik genmaterale vokser opp i samme miljø og møter de samme kravene. Det ene barnet har anlegg for musikalske evner mens det andre barnet mangler noe av den medfødte musikalse evnen. Begge barna stimuleres til å spille piano. Begge lærer å spille piano. Men det barnet med musikalse gener viser vesentlig bedre presentasjoner enn det andre barnet.
Miljøet har altså bestemt hva barna skal lære, men genmaterealet har begrenset læringen for det ene barnet og muliggjort større utvikling hos det andre barnet. Altså miljøet bestmmer hva vi skal lære, genene muliggjør læringen.
Et godt eksempel.
Men. Litt interessant, hva du egentlig mener med ”musikalsk evne”? Og ikke minst interessant hvordan forestiller du deg en ”musikalsk” gen? =)
Dette med ”musikalsk evne” er bare en klisje for masser, en enkel definisjon som ikke har noen betydning bak seg. Sånn ser jeg det: for å spile piano må man ha ikke bare ha ”en musikalsk evne” – men masse evner og de fleste av dem har egentlig ikke noe med musikk å gjøre. Man må være tollmodig – det er den viktigste. Har du prøvd å lære deg å spille piano? Man må kunne sitte ved piano døgnet rundt, ukevis, månedsvis, uansett får man det til eller ikke. Så må man være mer eller mindre punktlig for å kunne følge utviklingsprogrammet (veldig viktig). Det med musikalsk øre er sant – og det er egentlig det eneste ”musikalsk evne” man trenger. Også må man ha hender, men det er enda mindre viktig. Man må jo vare både døv og ikke ha hender, men spille bra piano! Med fotene for eksempel.
Men det mest interessante er menneskets interesse =)
Jeg tror at det man er interessert i har også en genetisk bakgrunn. Jeg tror at i begynnelsen utvikler hvert menneske seg i interessens retning. Og interesse er en vektor som er dannet av helhet til alle evner man har – og evnene - det er de plantene som er vokst av våre gener i et bestemt miljø. Hvis miljøet endrer seg, vil interessevektoren forandre seg – på grunn at i det nye miljøet dør noen gamle planter og noen nye planter begynner å vokse igjen.
Legg inn en kommentar